Den sølvblanke laksen

Juni er en spesielt etterlengtet måned for villaksentusiaster med fiskestang. I noen få elver starter fisket allerede i mai, men det er i juni det virkelig braker løs. Sølvblank voksen villaks kommer hjem fra havet, og de aller største kommer først. Da håper fiskerne på storfangst!

Laksen er i siget nå. Den har fulgt sitt indre kompass, kjent lukten fra sin barndoms elv og funnet hjem. I juni er den voksne laksen en sølvblank muskelbunt. God og mett kommer den hjem og har spist seg ferdig for en stund. Likevel biter den av og til på kroken. Kanskje blir den irritert på sluken eller flua som til stadighet passerer, eller kanskje reagerer den på ren refleks når den ser noe som ligner veldig på mat den nettopp har spist i havet.

Selv om laksekjøttet i juni er på sitt aller rødeste og feteste, og selv om villaks er fantastisk god mat, er det nok først og fremst opplevelsen som får laksefiskerne til elva. Laksefiske er rekreasjon. Å tilbringe en stille sommernatt ved elvebredden i juni, enten alene eller sammen med gode venner, er lykke. Enten man får fisk eller ikke, er det en god opplevelse – så lenge man vet at det er villaks i elva.

Godt laksefiske i ei elv med masse yngel. Det er sånn det skal være. Men slik er det ikke overalt. Det blir stadig færre villakser, og mange vassdrag må holde stengt. Laksefisket er nøye regulert og tilpasset hver enkelt bestand. Målet er at vi bare skal fiske på et høstbart overskudd. Først og fremst må vi sikre at det er nok gytelaks i elva.

9. juni er merket av på primstaven med en fisk (laks). Det markerer starten på den virkelige sommeren, for på denne dagen kom laksen fra havet og gikk opp i elvene. Dagen heter Kolbjørn med laksen og er minnedagen for St. Columba.