Namsblanken er en helt spesiell atlantisk laks. Den drar nemlig aldri til havet, men lever hele livet i rennende elvevann.
Det er mye som truer denne lille fisken, men heldigvis er det mange ting vi kan gjøre for å redde den! Alt dette kan du lese mer om her.
Hva er en relikt laks?
En relikt laks drar aldri til havet, men lever hele livet i ferskvann. Namsblanken er en relikt atlantisk laks.
Foto: Per Harald Olsen, NTNU
Namsblanken lever hele livet i elva. Den liker seg best der elvestrømmen er sterk. Akkurat som andre lakser gyter namsblanken om høsten. Hunnene graver gytegrop og dekker den befruktede rogna med grus.
Tidlig på våren kommer plommesekkyngelen ut av rogna. Når næringen i plommesekken er brukt opp, borer yngelen seg opp av grusen. Da starter jakten på mat og kampen om plass i elva.
Namsblanken holder seg stort sett i samme område som den ble klekket - hele livet.
fordi den er alene om å leve hele livet i raskt rennende elvevann. Den holder til over store fosser i Øvre Namsen – og bare der. Yngel, umoden laks og gytemoden laks lever sammen hele livet.
fordi det er få igjen. Namsblanken har liten variasjon i arvematerialet sitt og tåler ikke så godt endringer i miljøet der den lever. Namsblanken har vært isolert i øvre Namsen i omtrent 9500 år. Derfor er den genetisk svært forskjellig fra sjøvandrende laks – både laks som lever lenger ned i Namsen, og laks i andre norske elver.
fordi vi mennesker i løpet av de siste 100 årene har ødelagt store deler av leveområdet til namsblanken.
fordi namsblanken er unik. Ingen annen laks lever på samme måte som namsblanken. Dersom namsblanken forsvinner, kan vi ikke erstatte den med annen laks. Det finnes nemlig ingen annen laksebestand som mangler vandringslyst, som lever hele livet i rennende vann, og der både hanner og hunner blir kjønnsmodne når de er bare 15–20 cm lange.
Namsblanken lever bare i elva Namsen. Det naturlige leveområdet er en 85 kilometer lang strekning i Øvre Namsen og i noen sideelver som munner ut her. Namsblanken drar ingen steder og oppholder seg stort sett i samme område hele livet. Den liker seg best i vann som renner raskt.
Gytetiden er sent på høsten. Namsblanken er en liten laks, men eggene er nesten like store som eggene til sjøvandrende laks: omtrent 5 mm. Hver hunn har i gjennomsnitt 100 egg. Befruktede egg graves ned i gytegrus av passe størrelse. En hunnlaks på bare 20 cm klarer ikke å grave dypere enn 5–7 cm.
Namsblanken har vanligvis tydelige striper på sidene gjennom hele livet. Disse parrmerkene, eller fingermerkene, er utmerket kamuflasje i rennende elvevann. Med sine store, sterke brystfinner er namsblanken tilpasset et liv i stri elv.
Bilde av elva Namsen. Foto: Eva B. Thorstad, NINA.
Insektlarver er den viktigste maten til namsblanken. De er ikke spesielt næringsrike. Derfor må den lille fisken stå på hele tiden for å fange nok mat. Resultatet er at namsblanken aldri blir særlig stor, og at den bare er 15–20 cm når den gyter.
På grunn av sin beskjedne størrelse har namsblanken liten verdi som mat for folk. Sammenlignet med sjøvandrende atlantisk laks og oppdrettslaks har namsblanken derfor ingen økonomisk verdi. Men den sjeldne lille laksen er likevel svært verdifull. Den har nemlig en unik mulighet til å fortelle oss mennesker hvordan naturen fungerer. Derfor har den stor verneverdi.
Namsblanken og menneskene har levd sammen i nesten 9500 år. I mer enn 9400 år fikk namsblanken leve uforstyrret, men i de siste tiårene har vi gjort store skadelige inngrep i fiskens leveområder. Namsblanken er derfor kritisk truet, og forskere mener den vil dø ut om vi ikke gjør noe for å ta vare på den! Heldigvis har forskerne flere forslag til hva vi kan gjøre. Dette kan du lese mer om under.
Kart over Namsenvassdraget med navn på sideelver. Leveområdene til namsblanken er merket med rødt. Leveområdene til sjøvandrende laks er merket med grønt. I tillegg er kraftstasjoner, krafttunneler, kunstige terskler og utbredelsen til den fremmede arten ørekyt merket av.
Tegning: Kari Sivertsen.
I 1952 startet driften i Skorovas Gruber, og surt metallholdig vann drepte all fisk i Grøndalselva fra gruva og ned til utløpet i Namsen. Sannsynligvis levde det namsblank i deler av denne elva før gruvedriften startet.
Vannkraftutbygging har stått for de største skadelige endringene i leveområdet til namsblanken. Mye vann er tatt bort fra øvre deler av vassdraget og brukt til kraftproduksjon. Dette påvirker en 70 kilometer lang elvestrekning som utgjør mesteparten av leveområdet til Namsblanken i hovedelva. I tillegg er to sideelver berørt.
Den brede elva Namsen ble smal da mye av vannet ble tatt bort. Folk likte ikke den smale elva med de brede, nakne strendene. Derfor ble det bygd kunstige terskler for å heve vannstanden. Det dannet seg da små, stilleflytende innsjøer på oversiden av tersklene. Her trives ørreten, som folk liker å fiske etter. Elva ser penere ut, men vannet her er stilleflytende. Det liker ikke namsblanken, som trives best i sterk strøm.
Ørekyter er små karpefisker som lever tett sammen og kan danne svært tallrike bestander. Ørekyt hører ikke til i Namsen. Folk flyttet den fra innsjøer i Sverige og satte den ut i en innsjø langt oppe i Namsen. Derfra har den spredt seg til store deler av namsblankens leveområde. Ørekyt trives best i stille eller sakteflytende vann, men kan spise opp noe av maten til namsblanken.
Hvert år mellom 1950 og 1976 ble det satt ut mange tusen yngel av sjøvandrende laks i namsblankens leveområder over Aunfoss. De kan ha konkurrert med namsblanken om både mat og plass. I tillegg kan noen av de små hannene ha gytt sammen med namsblanken. Forskerne har funnet ut at avkom etter namsblank og sjøvandrende laks blir sjøvandrende.
Den 300 meter lange fisketrappa i Nedre Fiskumfoss ble åpnet i 1976. Hensikten var å utvide oppvekstområdene for den sjøvandrende laksen. I et 14 kilometer langt område over fossen har forskerne funnet mange unger av sjøvandrende laks. I samme område er antallet namsblanker svært redusert.
Bilde av fisketrappa i nedre Fiskumfoss. Ved hjelp av denne vandrer sjøvandrende laks opp og inn i namsblankens leveområde. Foto: Eva B. Thorstad.
Bilde av elfisker i Frøyningselva, ei sideelv i øvre Namsen, der det bor namsblank. Foto: Tone Løvold.
Namsblanken lever i flere sideelver til Namsen. Vi må ikke gjøre flere inngrep som kan skade namsblanken i de viktigste sideelvene.
Namsblanken lever i dag i den nederste kilometeren av Grøndalselva. Sannsynligvis levde den lenger oppe før gruveforurensingen fra Skorovas Gruber utryddet fisken i elva. I dag er giftutslippene langt lavere, og elva er igjen levelig for fisk. Det er aktuelt å flytte namsblank opp forbi fosser og tilbake til områder der den levde før.
Sideelver der det ikke lever namsblank, kan være gode leveområder. Det kan være aktuelt å flytte namsblank opp i flere av sideelvene.
Vannkraftverkene i Namsen skal få nye regler for drift. Sannsynligvis må de slippe ut mer vann i de øvre delene av Namsen og i ei viktig sideelv. Når og hvor mye er ikke bestemt. Forskere kan finne ut hvor mye mer vann namsblanken og andre dyr trenger for å trives bedre. De kaller det miljøbasert vannføring. Kraftverkene vil helst slippe ut minst mulig og bruke vannet til kraftproduksjon.
Namsblanken trives best på elvestrekninger med høy vannhastighet. For å få tilbake slike elvestrekninger kan man rive ned noen av de kunstige tersklene. Andre terskler kan forbedres for å lage korte stryk.
Forskere mener at fisketrappa i Fiskumfoss bør stenges for sjøvandrende laks. I løpet av noen år vil namsblankene ta tilbake viktige leveområder og bli flere. Dette er den enkleste måten å hjelpe namsblanken på.
Namsblank kan sikres i en levende genbank. Vanligvis betyr det å holde hann- og hunnfisker i kar med vann og gi dem mat der. Sjøvandrende laks er blitt holdt i slike anlegg i flere generasjoner, og avkommet er blitt brukt til å bygge opp laksestammer. Flytting av namsblank til nye leveområder vil fungere som en slags levende genbank der namsblanken lever under naturlige forhold.
