Juli

Elvemuslinger

Elvemuslinger. Foto: Bjørn Medjell Larsen, NINA

Insektsurr og fuglesang i elvedalene

Det er høysommer. Sommerelva er varm, og lakseungene har et høyt aktivitetsnivå. De spiser og vokser. Fra havet kommer det fortsatt voksen laks. Det er liv både i og ved elva nå. Selv uten fiskestang kan du få mange naturopplevelser. Overflaten kan plutselig bli brutt av en «rullende» voksen laks, og tar du deg tid, kan du få øye på de aller minste laksene i elva. Du kan se lakseunger i ulike årsklasser som piler ut fra skjulestedene sine for å snappe til seg noe spiselig før de svømmer fort tilbake. På elvebunnen i mange elver kan du ane elvemuslingene som står og filtrerer elvevannet med sine oransje gjeller. Langs elva er det insektsurr og fuglekvitter. Svømmende fiskeender er et vanlig syn. Du kan også slumpe til å treffe på oter eller bever.

Men for at vi skal kunne oppleve alt dette dyrelivet, må kantvegetasjonen være på plass. Trær, busker og kratt langs elvekanten er nemlig helt avgjørende for insekter, som igjen er livsviktig mat for både fugl og fisk. Kantvegetasjonen fungerer også som bolig og skjulested for mange fugler. Trær og busker gir viktig skygge i elva når sola står på i juli. Dessuten binder trær jorda og hindrer erosjon og utglidning av elvekanten. Greiner og nedblåste trær i elva fungerer som skjulesteder for fisker og andre dyr. Organisk materiale fra kantvegetasjonen som havner i elva, blir til viktig mat for bunndyr, som igjen er mat for lakseungene. Bunndyrene er ikke lette å få øye på, men de er der. Det først og fremst insektlarver som vi også kaller nymfer, men også marker, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. De er alle en studie verdt.

Foto: Kjell Sæther

Foto: Kjell Sæther

Laksefiskere er ikke alltid like glade i all denne kantvegetasjonen, for den kan gjøre det vanskelig å fiske. Men uten kantvegetasjon blir det mindre fisk.

Hege Persen