November

Lakserogn og rognebær

I noen elver i sør foregår det fortsatt gyting i november, men i mange elver har freden nå senket seg. Rogna ligger under en beskyttende grusdyne, og her skal den ligge til den klekkes neste vår.

Har du noen ganger lurt på hvorfor vi kaller fiskeeggene for rogn? Rogn er et gammelt navn som kommer av det norrøne reynir. Det har sammenheng med fargen rød. Rognebær minner mye om lakserogn, i både form og farge. Det må ha en sammenheng. Men hva som fikk navnet først – treet med de røde bærklasene eller lakseggene – er ikke godt å si.

En hunnlaks legger cirka 1450 rognkorn per kilo kroppsvekt. Det betyr at en hunnlaks på 5 kilo legger cirka 7000 rognkorn. Det er bare noen få av rognkornene som vokser opp og blir til voksen laks. Tommelfingerregelen er at det bare blir to lakseunger av 100 rognkorn. Og av 100 smolt som legger ut på næringsvandring i havet, kommer bare to til fem tilbake som voksen laks.

Rogn kan få for lite oksygen og dø, og de kan bli tørrlagt og spist av andre fisker eller fugler. Blant annet er fossekallen glad i rogn. Også lakseunger er utsatt for tørrlegging og for å bli spist. Fiskeender kan blant annet forsyne seg rikelig. I havet er det massevis av mat, men også mange som gjerne spiser smolt og større laks. Postsmolten – som vi kaller smolten når den har gått ut i saltvann – er mest utsatt og blir spist av torsk, lyr, sei, skarv, måker samt laks- og silender. Større laks blir tatt av hai og tunfisk samt større sjøpattedyr som hval og sel. Og ikke minst av oss mennesker. Vi vet at det nå er færre lakser som overlever oppholdet i havet enn det var før. En av årsakene er unormalt mye lakselus fra oppdrettsanlegg, men vi kjenner ikke hele bildet.

Enten blir rogna lakseunger eller så blir det en delikatesse.